Vi har eit godt samarbeid med dei flinke tekstforfattarane i Samtext i Oslo, som bÄde skriv god tekst, korrigerer og omset tekstar for oss. Saman produserer vi innhald i form av bÄde ord og visuelle medium som gir deg tydeleg kommunikasjon innanfor flotte rammer. Les gjestebloggen frÄ Samtext her:
Gjesteblogg av: Trond Samstad, dagleg leiar i Samtext.
Da jeg var fem Är, begynte faren min Ä lese Donald Duck hÞyt for meg. Det var jo stas, men problemet var at han stoppet opp og ble sittende Ä le. Hva var det som var sÄ morsomt? Jeg kunne jo ikke lese det selv, sÄ jeg satt der og maste og maste pÄ at han mÄtte lese hÞyt. Det gikk dÄrlig, ettersom han stadig gikk i stÄ. Det endte med at jeg kryssforhÞrte ham om hva hvert enkelt ord betydde, og etter hvert kunne jeg lese Donald selv uten Ä bli avbrutt av min fars knegging.
Her sitter jeg som middelaldrende mann og leser fremdeles Donald, bÄde pÄ do og pÄ sengekanten. Hva er det som driver meg? Er det jakten pÄ min fars latter? Sannsynligvis bare jakten pÄ min egen.
Det ironiske er at faren min sluttet Ä lese Donald et par Är senere. Han mente at han hadde mistet sansen for den typen humor. UnderforstÄtt: Han var blitt for voksen til Ä synes at det var morsomt. Det han aldri forstod, var at det ble stadig fÊrre Carl Barks-historier utover pÄ 60-tallet og stadig mer innhold fra langt dÄrligere tegnere og tekstforfattere. Det var Donald som forandret seg, ikke han. Jeg prÞvde Ä forklare dette til ham flere ganger i voksen alder, men det gikk aldri inn. Donald var blitt for barnslig for ham.
Barnslig? Jo da. Men nei da. Donald Duck lÊrte meg Ä lese pÄ én mÄned og ga meg en leseglede som gjorde at jeg holdt ut folkeskolen, ungdomsskolen og videregÄende. Og som ikke ble overgÄtt av noe fÞr den gudsjammerlige pliktlesingen av pensum var overstÄtt og jeg oppdaget at det det var noe som het klassisk litteratur, hvor en helt ny verden Äpnet seg. Rett fra Donald til Dostovjeski, sÄ Ä si.
I markedsfÞringstekster er humor definitivt en driver, pÄ samme mÄte som at relevans i leserens Þyne er det. Begge deler skaper interesse og gjÞr at folk bÄde leser hele teksten til bunns, husker det de leser og til og med forteller andre om den. Det er ikke uten grunn at de fÄ reklamekampanjene folk husker er de som var artige, og at avisene i tre mannsaldre har skrevet artikler om slanking i januar («Slik blir du kvitt julematfedmen»). Humor og relevans slÄr an, og nÄr noen lykkes i Ä kombinere de to, oppstÄr markedsfÞrerens hellige gral og perfekte storm: det blir en snakkis.
Norsk Tippings lottoreklame «NÄ er det Sjetil som er sjefen»
Norsk Tippings Lotto-reklamefilm ble definitivt en slik snakkis. Men fotoet ovenfor har ogsÄ en detalj som illustrerer at dagens tekstforfatter har en annen rolle enn fÞr: den sorte og hvite «Play»-knappen i midten. Dette er videoens tidsalder.
Det opprinnelige reklamebyrĂ„et â for hundre Ă„r siden â var bygd opp rundt tekstforfatteren. Det han skrev var utgangspunktet for alt som ble produsert av reklame, og det skrevne ordet var det som skulle selge produktet. Foto og tegning var bare illustrasjon. Vi er ikke helt der lenger for Ă„ si det mildt, men tekstforfatteren var fremdeles reklamebransjens konge til langt ut pĂ„ 1980-tallet.
Fra Ă„ vĂŠre hovedvirkemidlet i markedsfĂžring kan det se ut som om det skrevne ordet er blitt delegert til et underordnet element i videoer og andre flater pĂ„ nett. Men slik er det egentlig ikke. Det skrives og publiseres mer tekst enn noen gang fĂžr, og samtlige videoer som produseres i markedsĂžyemed har tale â som er basert pĂ„ et skriftlig manus. Og hva ville Norsk Tippings reklamefilm vĂŠrt uten tekst? Hele konseptet spiller pĂ„ et sprĂ„kfenomen, og kampanjens slagord «Lotto-millionĂŠrer er ikke som andre millionĂŠrer» er et tekstforfatterprodukt som har gĂ„tt inn i det norske sprĂ„ket.
Fordi det publiseres langt mer tekst enn fĂžr, er kvaliteten pĂ„ tekstene selskapet ditt publiserer blitt superviktig. Bloggartikkelen din skal sannelig skille seg ut for Ă„ bli lagt merke til i kakofonien av andre artikler der ute. Dette er nettopp tekstforfatterens oppgave og ekspertise â at teksten blir lagt merke til, lest, likt, husket og omtalt.
Gode tekstforfattere kan skrive velformulert, floskelfritt og maksimalt relevant for mÄlgruppen din. Det de skriver, er noe du ikke har lest mange ganger fÞr. Og de aller beste av dem har ogsÄ en velutviklet sans for humor. Kan du fÄ noen til Ä le av det de leser, har du lagt gullegget!
Trond Samstad, daglig leder i Samtext. Trond er Samtexts administrerende direktÞr og mannen bak morselskapet i Oslo samt den videre ekspansjonen til Sverige, Danmark, Finland og England. Han grunnla Samtext i 1991, og har jobbet med selskapet pÄ fulltid siden 1996.
